Skip to main content

Veien til

sirkulær plast

Synteserapport

En Norsk, sirkulær plastøkonomi

med lave klimagassutslipp

Innhold

Forord

Grunner til å skrive denne rapporten

Verden har en kritisk utfordring når det gjelder plastforurensning som krever at vi utdyper vår forståelse av årsakene til plastavfall og definerer veien videre mot å eliminere plastavfall globalt.

Innen 2024 er det forventet at FNs medlemsland vil ha fremforhandlet en global avtale for å legge til rette for en sirkulær plastøkonomi der plastforurensning ikke lenger finnes.

Norge har som ambisjon å fortsette å være i forkant når det gjelder å takle denne utfordringen, og leder sammen med Rwanda Høyambisjonskoallisjonen

for å stoppe plastforurensning, som er et initiativ for å få på plass en internasjonal bindende avtale mot plastforurensning. Målet med denne studien er å peke ut en retning som kan få fart på Norges egen omstilling til en lavutslipps, nullavfalls sirkulær plastøkonomi innen 2040. Dette gjøres gjennom en grundig analyse av ulike sektorer i plastsystemet og ved å identifisere skreddersydde veikart som faser ut avfall og forurensning allerede på designstadiet, og som eliminerer unødvendig produksjon og forbruk, holder produkter og materialer lenger i økonomien, samler og deponerer avfall på en trygg måte dersom det ikke kan behandles på en økonomisk tilfredsstillende måte, og vesentlig reduserer klimagassutslippene.

Denne rapporten inneholder et sammendrag av de to studiene som er produsert i denne serien: “Veien til sirkulær plast – Engangsplast” og “Veien til sirkulær plastor – Plast med lang levetid”. Førstnevnte fokuserer på bruk av plast i Emballasje og Husholdningsartikler for engangsbruk med en levetid på mindre enn et år. Sistnevnte fokuserer på fokus på bruk av plast med lang levetid i fem sektorer: Bygg og anlegg, Tekstil , EE, Bil, Fiskeri og Akvakultur.

Til sammen dekker disse studiene mer eller mindre 80% av norsk plastforbruk, noe som gjør at denne studien av et nasjonalt plastsystem er en av de mest helhetlige så langt.

Plast har vært helt avgjørende for veksten i alle sektorer i norsk økonomi, men for alle de sektorene som vurderes her, er 78% av dagens system lineært, noe som betyr at 78% av plastavfallet enten brennesa, sendes til et avfallsdeponi eller havner i naturen.

Målet med denne sammendragsrapporten er derfor å gi et bilde av de mest ambisiøse målene for sirkularitet og klimagassreduksjoner som det er realistisk å oppnå med det norske plastsystemet innen 2040, og å gi hver enkelt sektor en klar “ledestjerne” å styre etter.

Analysen som ligger til grunn for denne rapporten, er utført av 16 norske og internasjonale eksperter og det norske konsulentfirmaet Mepex og bygger på “Breaking the Plastic Wave”-metoden publisert av Systemiq og The Pew Charitable Trusts i 2020. Norge er det første landet som anvender denne metoden på et så bredt spekter av næringer.

Vårt håp og mål er at denne rapporten kan styrke samarbeidet langs verdikjeden, både i Norge og i hele Norden, og veilede beslutningstakere, ledende bransjeaktører, investorer og sivilsamfunnet i å utarbeide de mest effektive tiltakene for å oppnå en nullavfalls sirkulær plastøkonomi i tråd med Norges nasjonalt fastsatte utslippsreduksjonsmål.

Denne sammenfattende rapporten og de to studiene i serien har følgende mål:

A

Utarbeide en datadrevet scenarioanalyse for hele det norske plastsystemet for å påvirke strategier og ressursfordeling hos alle interessenter i verdikjeden.

B

Å gi evidensbaserte anbefalinger om prioriterte områder som trengs for å omstille det norske plastsystemet.

C

Å styrke partnerskap og samarbeid mellom interessenter på tvers av verdikjeden, både i offentlig sektor og i sivilsamfunnet, ved å fungere som et felles referansepunkt for samtaler som utforsker ulike strategier med sikte på å oppnå et bedre plastsystem i Norge.

Cecilie Lind

Daglig leder
Handelens Miljøfond

Yoni Shiran

Partner
Systemiq

FIGUR 1

DET STORE BILDET

(Engangsplast og plast med lang levetid)
Plast har blitt uunnværlig for veksten i de syv sektorene, men dette har kostet mye.​

I dag er bruken av plast på tvers av de syv sektorene (Emballasje, Husholdningsartikler, Bygg og anlegg, Tekstil, EE, Bil, Fiskeri og Akvakultur)

veldig lineær…

22

Gjenbrukes eller Resirkuleres

x

90

Fossilbasert jomfruelig råstoff

og utslipp av klimagasser

70

Forbrennes

x

7

av samlede Norske utslipp*

…og hvis ingenting endres, vil konsekvensene bli verre innen 2040**:​

57

Avfalls produksjon

34

Bruk avi jomfruelig råstoff i produksjonen

60

Forbrenning

21%

Klimagass-utslipp

70% Sirkularitet kan oppnås under et systemendrings netto null-scenario…

…samtidig som miljøpåvirkningene reduseres og samfunnskostnadene begrenses**

*totale livsløpsutslipp knyttet til bruk av plast i Norge på tvers av de syv sektorene delt på totale norske utslipp.
**vs 2020.
***Total kostnad per tonn årlig etterspørsel etter plastens funksjoner.​​​

Fem forhold som kan akselerere overgangen til en sirkulær lavutslippsøkonomi:

1

Virkemidler og finansieringsmodell

Sette de riktige standardene og insentivene for design, bruk og håndtering etter endt levetid fra både et avfalls- og klimagassperspektiv, samtidig som man tilrettelegger for forretningsmuligheter.

2

Teknologi og innovasjon​

Prøve delings- og gjenbruksmodeller, investere i avanserte sorteringsteknologier, forbedre (og kommunisere) kvaliteten på resirkulerte materialer, vurdere å øke kjemisk gjenvinning innenlands og utvikle nye lavutslippsteknologier

3

Samarbeid på tvers av verdikjeden

Garantere samarbeid om utforming, produksjon og håndtering etter endt levetid fra både et avfalls- og klimagassperspektiv, hovedsakelig med Skandinavia og EU.

4

Forbruker- og brukerengasjement

Sikre at foregangsbedrifter og store brukere av plast krever bærekraftige modeller og design fra produsenter, og understreke sammenhengen mellom plast og klimagassutslipp.

5

Omskolering av arbeidsstyrken

Gjøre det mulig for fagfolk, også i olje- og gassektoren, å fokusere på bærekraftig innenlandsk produksjon og sluttbehandling.

Tiden for handling er nå

Last ned en delbar versjon av denne infografikken

OM

Handelens Miljøfond

Handelens Miljøfond er Norges største private miljøfond og Norges viktigste grep for å oppfylle EUs plastposedirektiv. Fondet støtter nasjonale og internasjonale prosjekter som reduserer plastforurensning, øker plastgjenvinning og reduserer forbruket av plastposer. Visjonen er å fremme et sirkulært plastsystem og et forurensningsfritt miljø.

I 2021 lanserte Handelens Miljøfond sammen med Systemiq og Mepex “Veien til sirkulær plast-Engangsplast”, den første studien i denne serien, med fokus på post-forbruker plastemballasje og ikke-elektriske husholdningsprodukter. Den andre studien, “Veien til sirkulær plast-Plast med lang levetid”, ble lansert i 2023 og hadde fokus på bruken av plast med lang levetid i fem sektorer.

Handelens Miljiofond nettsted

SYSTEMIQ

Systemiq er et B Corp-sertifisert selskap grunnlagt i 2016 med sikte på gjennomføring av Parisavtalen og bærekraftsmålene gjennom en omstilling av markeder og forretningsmodeller innenfor tre viktige økonomiske systemer: arealbruk, materialer og energi.

I 2020 publiserte Systemiq og The Pew Charitable Trusts “Breaking the Plastic Wave: A Comprehensive Assessment of Pathways Towards Stopping Ocean Plastic Pollution“, et evidensbasert veikart som denne rapporten er basert på. Her viser man hvordan næringer og regjeringer kan redusere havplastforurensningen radikalt innen 2040. Resultatene av vår analyse ble publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Science.

Kontakt Systemiq

Mepex

Mepex er et norsk uavhengig konsulentfirma som har spesialisert seg på avfallshåndtering, gjenvinning og sirkulære verdikjeder. Vårt mål er å være en katalysator for endring og bidra til å virkeliggjøre den sirkulære økonomien gjennom ressurseffektive og klimavennlige løsninger.

Vi kombinerer analytisk kompetanse med lang erfaring innen design, bygging og drift av infrastruktur for avfallshåndtering for å støtte myndigheter, kommuner, organisasjoner og bedrifter i å formulere strategier og oppnå sine miljømål.

Mepex nettsted

Støtteerklæringer

“

Denne rapporten beskriver et arsenal av sektorspesifikke sirkulære tiltak som har potensial til å omstille det norske plastsystemet i vesentlig grad. Når vi ser at selv de mest ambisiøse planene kommer til kort i forhold til Norges klimamål for 2030, forstår vi hvor mye dette haster. Det er nå avgjørende at beslutningstakere, brukere og lovgivere samarbeider for å sette disse innsiktene ut i livet!

Elin HansenLeder for sirkulær økonomi, ZERO
“

Plast er et fantastisk materiale med egenskaper som gir uendelige muligheter for bruk. Men plast er også en av de største forbrukerne av fossilt materiale og en viktig kilde til klimagassutslipp. Høy bruk kombinert med lav gjenbruks- og gjenvinningsgrad har ført til avfallsproblemer som skader plante- og dyreliv. Det kan rett og slett ikke fortsette slik. Våre medlemmer i handels- og servicenæringen har forpliktet seg til å redusere bruken av all unødvendig plast og gjøre plast gjenbrukbar og lett å gjenvinne. Kunnskap og samarbeid er nøkkelen til suksess. Denne rapporten er et godt eksempel på begge deler, så vi håper mange vil gjøre bruk av innsiktene den gir.

Tord DaleLeder for bærekraft, Virke
“

Store mengder plast hoper seg opp i norsk bygningsmasse. På grunn av plastens lange levetid vil det norske plastsystemet være ute av stand til å håndtere de store avfallsmengdene i flere tiår fremover hvis vi ikke innfører sirkulære løsninger i dag. Sirkulære løsninger er innenfor rekkevidde, og denne rapporten gir et veikart for hvordan slike løsninger kan gjennomføres, med detaljerte beskrivelser av hvordan systemet kan endres.

Guro HaugeDirektør for bærekraft og samfunnspolitikk, Byggenæringens Landsforening (BNL)
“

Tekstilindustrien jobber mot høyere nivåer av sirkularitet og reduserte utslipp gjennom hele verdikjedene. Rapporten «Accelerating Circularity» hjelper alle interessenter til å bedre forstå muligheter og utfordringer på denne veien. Jeg oppfordrer hele industrien til å samarbeide tett, innenfor sektoren og med andre aktører på tvers av verdikjeden, for å virkelig gå videre til en bærekraftig plastøkonomi.

Linda RefvikCEO, NF&TA
“

Det er åpenbart at det norske plastsystemet må bli mer bærekraftig og mindre avhengig av jomfruelige materialer. Sirkulær design og sirkulære forretningsmodeller vil være avgjørende for at bedriftene skal lykkes. Denne rapporten beskriver hvordan vi kan oppnå dette.» Jeg oppfordrer norsk elektroindustri til å følge disse anbefalingene.

Frank JaegtnesCEO, Elektroforeningen (EFO)
“

Vi må erkjenne at akvakultur står for en stor del av plastbruken og plastforurensningen i havet, noe som gjør næringen til en hovedbidragsyter til marin forsøpling langs kysten. NCE Seafood Innovation mener at samarbeid og kunnskapsdeling om bransjeutfordringer er avgjørende for å løse disse problemene på en god måte. Vi må derfor jobbe sammen på tvers av næringen og verdikjeden for å erkjenne og som bransje ta vårt ansvar for plastforurensningen. Denne rapporten gir et solid grunnlag for handling og inneholder fakta og gode råd som kan hjelpe oss med å forbedre oss og finne veien til en sirkulær plastøkonomi i Norge. Vi støtter dette bidraget.

Nina StrangelandManaging Director, The Seafood Innovation Cluster

Forfatternes takk

Ekspertpanel

Dette arbeidet er utviklet sammen med et panel av 16 norske eksperter med ulik bakgrunn og perspektiver. Vi vil takke dem for støtten:

Anja Ronesen

Markeds- og kommunikasjonssjef
RENAS

Åsa Stenmarck

Material Flow Expert
Naturvårdsverket (Sverige)

Christian Karl

Forsker ved
SINTEF Industri

Elisabete Fernandes Reia da Costa

Forsker ved
SINTEF Industri

Elisabeth Magnus

Tidligere senior miljørådgiver
Nordic Ecolabelling

Hanne Digre

Bærekraftsdirektør / PhD
ScaleAQ

Helene Øyangen Lindberg

Forsker ved
SINTEF Manufacturing

Kay Riksfjord

Nedstrømsansvarlig
Revac

Kjersti Busch

Medgrunnlegger
Salt

Lars Fallmyr

Driftsansvarlig
Bilgjenvinning AS

Linda Refvik

CEO
NF&TA

Thor Kamfjord

Direktør for bærekraftig utvikling og samfunnsansvar
Norner

KUN STUDIE 1

Cecilie Lind

Daglig leder
Handelens Miljøfond

Christoffer Vestli

Internasjonal rådgiver, Generaldirektoratet for miljø (DG Miljø)
Europakommisjonen

Johannes Daae

Utviklingssjef
Grønt Punkt Norge

Marius Gjerset

Teknologiansvarlig
ZERO

Prosjektets kjerneteam:

Systemiq

Yoni Shiran, Partner

Ben Dixon, Partner

Peter Goult, Prosjektdirektør

Marloes van der Meer, Prosjektleder

Alexandre Kremer, Prosjektleder, Del 1

Andrea Bath, Associate

Hannah Maral, Associate

Jamie Harrison Grundy, Associate

Trishla Shah, Associate

Xavier Laguarta, Associate

Andreas Wagner, Klimagassekspert

Ulrike Stein, Kommunikasjonsleder

Handelens Miljøfond

Lars Brede Johansen, COO

Sjur Kvifte Nesheim, Analytiker

Hanne M. Hjelmungen Lorvik, Kommunikasjonsrådgiver

Mepex

Frode Syversen, Daglig leder i Mepex

Miriam Mekki, Prosjektleder

Carl Frederik Mørch-Kontny, Analytiker

Simen Randby, Analytiker

Espen Mikkelborg, Analytiker

Sølvi Rønnekleiv Haugedal, Analytiker

Kristiane Rabben, Analytiker

Bidragsytere:

Vi vil også takke følgende personer som sjenerøst har bidratt med sin tid og ekspertise til rapporten:

Anne Slaaen: CEO and Creative Director Team Kameleon AS
Evelyn Luna Victoria: Oceans Senior Manager, WWF
Justin Greenaway: Commercial Manager, Sweeep Kuusakoski Ltd
Mike Muskett: Independent Consultant
Nadia Balducci: Clean Oceans Specialist, WWF
Paritosh Deshpande: Associate Professor, Norwegian University of Science and Technology (NTNU)
Pascal Leroy: Director General of the WEEE Forum
REV Ocean
Sarah Downes: External Affairs Manager, REPIC
Tim Huntington: General Manager Poseidon Aquatic Resource Management Ltd

Innledning

Plast har vært en sentral drivkraft for økonomisk vekst i mange sektorer i Norge. Prisen, den lave vekten og lange holdbarheten har gjort plast til det foretrukne materialet i et bredt spekter av bruksområder, fra matemballasje til industrikabler og fiskegarn. Det er dette mangfoldet av bruksområder som har ført til at plast nå finnes overalt. Økningen i plastforbruket har imidlertid kostet både miljøet og samfunnet mye og er nå uforenlig med Norges ambisjoner om å oppnå sirkularitet og oppfylle sentrale klimamål. I dag er det et presserende behov for at Norge styrer sitt

plastsystem bort fra den lite bærekraftige kursen det befinner seg på i dag, og i en adskillig mer sirkulær, lavutslipps, ressurseffektiv retning.
Denne sammendragsrapporten gir syv viktige innsikter om omstillingen av det norske plastsystemet. Den sammenfatter de to studiene som er produsert i denne serien, nemlig “Veien til sirkulær plast – Engangsplast” og “Veien til sirkulær plast – Plast med lang levetid”. Førstnevnte fokuserer på plast i forbruksvarer, mens sistnevnte fokuserer på plast med lang levetid. Til sammen står de syv sektorene som er analysert i disse to

studiene for rundt regnet 80% (710,000 tonn) av Norges plastforbruk (Figur 2) og rundt to tredjedeler (500,000 tonn) av avfallsproduksjonen, noe som gir det mest omfattende bildet av det norske plastsystemet til dags dato.

At Norge importerer det meste av plasten og plastproduktene og eksporterer over en tredjedel av sitt plastavfall, har implikasjoner for hvordan man skal vurdere både konsekvensene av dagens plastsystem og eventuelle fremtidige strategier, og ble derfor vurdert på tvers av de viktigste funnene.

FIGUR 2

De syv sektorene som er analysert i denne studien sto for 80 % av den samlede etterspørselen etter plast i Norge i 2021.

Det norske plastmarkedets sammensetning etter sektor (1000 tonn) (Kt)

Source: Mepex analysis

Selv om samarbeid med andre nordiske land og EU vil være nøkkelen til å definere fremtidige plastløsninger, er det også et sentralt spørsmål hvorvidt Norge kan samle alle leddene i plastverdikjeden innenfor landets grenser eller om vi må fokusere på å få i stand endringer utenfor Norge. b

Analysene som sammenfattes i denne rapporten, bygger på en materialstrømsanalyse basert på tilnærmingen som ble brukt i rapporten “Breaking the Plastic Wave” i 2020, tilpasset en norsk kontekst og utvidet til å omfatte alle sektorene i Figur 2.

Plast har vært en sentral drivkraft for vekst, men økningen i plastforbruket er uforenlig med Norges sirkularitets- og klimamål.

Modellen kvantifiserer stående mengde plast og flyten av plast, og forholdet mellom disse, i tre forskjellige scenarioer:

  • et Baselinescenario, der dagens utvikling fortsetter uforstyrret;
  • et Systemendringsscenario, der ambisiøse tiltak for økt sirkularitet blir innført på tvers av alle sektorer og langs hele verdikjeden;
  • og et Netto null-scenario, der tiltak for å redusere utslippene av klimagasser modelleres på toppen av systemendringsscenarioet.

I tillegg til volumanalysen har vi modellert flere lag for å estimere konsekvensene av ulike tiltak og scenarioer for økonomi, klima og sysselsetting.c

b Med mindre annet er spesifisert, viser alle referanser til plast i denne rapporten til bruken av plast innenfor disse syv sektorene. Anslagene over avfallsmengder er høyere enn i tidligere studier. Dette skyldes dels økt forbruk, dels at det er foretatt en grundigere vurdering både av de fem sektorene som bruker plast med lang levetid som er omtalt i del 2, og de andre kategoriene.

c Tallene vi presenterer i denne studien, er modellerte resultater av modellen og kan oppfattes som falsk presisjon. Det er viktig å understreke at dette er resultatene for de ulike scenarioene, ikke prognoser, og at man derfor må regne med en viss feilmargin. Mer informasjon om analysen og underliggende forutsetninger er tilgjengelig i de tekniske rapportene som følger med hver studie i serien.

Next Page