Plast har de siste tiårene vært en sentral drivkraft for økt vekst i alle de fem sektorene denne studien fokuserer på (Bygg og anlegg, Tekstil, EE, Bil, og Fiskeri og Akvakultur) fordi plast er prisgunstig, holdbart, lett, har høy motstandsdyktighet og evne til å la seg forme til alle typer design. Samtidig er det disse egenskapene som også skaper de sosiale og miljømessige problemene knyttet til dagens plastsystem: et system med store utslipp av klimagasser som uten riktig sluttbehandling også forårsaker plastforurensning som ødelegger miljøet og kan være skadelig for helsen vårc.
Kapittel 1
Dagens situasjon
For Norge er det største problemet den store mengden klimagassutslipp plastsystemet generererd. Det slippes ut betydelige mengder klimagasser fra plastproduksjon basert på fossilt brensel og forbrenning av plastavfall (som er det som skjer med det meste av plasten som brukes i Norge), og det forventes at utslippene vil øke frem mot 2040. Plastforurensning forekommer også i Norge, men er mindre utbredt enn i andre markeder. Vi i Norge har per nå likevel ikke full kontroll over hva som skjer med nærmere 40% av plastavfallet som eksporteres til utlandet.
Mange ulike systemer for plast med lang levetid
Denne studien omfatter mange ulike produktkategorier på tvers av svært forskjellige sektorer; alt fra forbrukerelektronikk som mobiltelefoner til garn fra fiskeribransjen og drivstofftanker i biler (se Figur 2). Selv om løsningene for de ulike produktkategoriene skreddersys etter behov, vil alle stå overfor liknende utfordringer, ettersom alle produktene er av en viss holdbarhet, med en gjennomsnittlig levetid på alt fra 2 år for enkelte tekstiler til
35 år for plast som brukes i anleggsbransjen.
Hovedutfordringene er blant annet:
Manglende regulering, der plast ikke gis prioritet i forhold til andre materialer som brukes i sektoren. For eksempel er det ikke satt noen konkrete sirkularitetsmål for plast i bilindustrien eller anleggsbransjen, og dagens avfallsmål kan nås ved å fokusere på andre materialer.
På designstadiet tas det ikke hensyn til at produktene skal håndteres etter endt levetid. Dermed er det vanskeligere å gjenvinne materialer fra blandede materialstrømmer i et marked med manglende infrastruktur for innsamling, sortering og gjenvinning.
I noen sektorer forsterkes den dårlige utnyttelsen av plast av at ny plast har lavere kostnader, og at det er mangel på alternative forretningsmodeller som utnytter plasten bedre, som bedre tilgang til innsamling eller insentiver for å levere inn brukte produkter (f.eks. slitte klær som hoper seg opp i klesskapet, elektronikk som ikke leveres inn, biler som brukes for lite).
FIGUR 2
Sektorene i analysen er svært ulike når det gjelder plastforbruk, plastinnhold og levetider
Utgangspunktet: et klimagassintensivt system med høy grad av linearitet
I 2021 utgjorde plasten i de fem nevnte sektorene rundt 46 % av den samlede årlige etterspørselen og ca. 25% av alt plastavfallet i Norge.
Den årlige etterspørselen forventes å øke med ca. 28% innen 2040. Dette vil føre til en økning på nesten 70% i mengden plast som hoper seg opp i systemet, som vil øke til ca. 8,300 tonn innen 2040 og dermed utgjøre brorparten av Norges stående mengde plast.
Rundt 90% av dette vil være ny plast. Kombinert med økt forbrenning vil dette føre til en økning i klimagassutslippene fra 1,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020 til 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2040 – i stedet for nedgangen i utslipp som trengs i denne perioden.
"Utviklingen i utslipp knyttet til plast er nødvendige for å stoppe de store klimagassutslippene i Norge."
FIGUR 3
Etter hvert som etterspørselen etter plastens funksjoner øker, kommer mengden plast i bruk til å øke til 8.3Mt tonn innen 2040
Baselinescenarioet
Kt*, Mt CO2ekvivalenter**
Per i dag er bruken av plast i alle de fem sektorene primært lineær (ca. 79 %), med produksjonsprosesser som er basert på fossilt brensel, og forbrenning etter endt levetid (ca. 63%). Dette har store konsekvenser, blant annet:
- Forbrenning er en metode som innebærer store utslipp og ineffektiv ressursbruk, noe som bare vil fortsette å øke i takt med at plastsystemet vokser. Klimakrisen gjør driftsmodellen basert på utvinning, produksjon og forbrenning helt uholdbar. Langsiktige investeringer og langsiktige kontrakter om råstoff til forbrenning gjør det vanskeligere å fremme et sirkulært system.
- Plast med lang levetid, særlig den typen som har svært lang levetid, innebærer en risiko for at ansvaret for store avfallsmengder flyttes over på neste generasjon, med alt det medfører av både økonomiske og praktiske problemer.
- Det er stor plastlekkasjee fra flere sektorer, spesielt elektrisk og elektronisk avfall (EE) og avfall fra fiskeri og akvakultur, men mangelen på tilgjengelige data er fortsatt en utfordring. Generelt er direkte lekkasje et mindre problem i det norske systemet enn i enkelte andre, mindre utviklede land.
Når det gjelder sirkulære løsninger (dvs. reduksjon, ombruk og materialgjenvinning), er materialgjenvinning den mest brukte per i dag (ca. 15%). Dette er imidlertid hovedsakelig gjenvinning i åpent kretsløp, som vil si at plasten ikke brukes videre i samme sektor og deretter ikke anses som gjenvinnbar.
Endelig er de fem sektorene helt avhengige av eksport (ca. 36%) i både sirkulære og lineære systemer for sluttbehandling (se Figur 4), noe som betyr at Norge har mindre kontroll over systemet (f.eks. lite synlig gjenbruk av klær utenfor EU), og medfører ytterligere negative konsekvenser (f.eks. utslipp fra transport under eksport og import).
FIGUR 4
I dag sendes det meste av plastavfallet som generes i Norge og eksporteres, til forbrenning, noe som forårsaker betydelige klimagassutslipp
Baselinescenario 2020 – Kt / tCO2ekvivalenter
Drivkraften for å oppnå endring bygger seg opp, men dagens forpliktelser er ikke nok
Selv om det gjøres stadig mer for å oppfylle dagens forpliktelser om å kutte plastavfall, og mer ambisiøse politiske virkemidler diskuteres i Norge, er det langt fra tilstrekkelig til å oppnå en sirkulær plastøkonomi med lave utslipp og null avfall.
Vi har i studien identifisert 16 politiske forpliktelser og bransjeforpliktelser (se figur 5). Imidlertid er det kun to av disse forpliktelsene som oppfyller kriteriene for Baselinescenarioet, dvs. at de er
bekreftet og at strenge konkrete tiltak og veikart er innført: separat utsortering av tekstiler innen 2025, og innsamlingsmål for PVC i anleggsbransjen, satt av VinylPlus.
Hvis de oppfylles, vil disse forpliktelsene resultere i en økning i sirkulariteten for plast med lang levetid fra 21% i dag til 31% innen 2040.
"Dagens forpliktelser er ikke nok til å håndtere den kraftige økningen i avfallsmengder kombinert med økende klimagassutslipp"
FIGUR 5
Bare to av forpliktelsene oppfyller kriteriene for å omfattes av Baselinescenarioet, noe som tyder på at det kreves økte politiske ambisjoner på tvers av alle sektorene
En kvalitativ vurdering som også omfatter en vurdering av kommende regelverk og forpliktelser, viser at regelverkene som diskuteres for fiskeri og akvakultur og tekstilbransjen, er de mest ambisiøse blant sektorene i analysen og omfatter et rammeverk for utvidet produsentansvar (EPR). På den annen side er det norske regelverket for anleggsbransjen og bilindustrien langt fra tilstrekkelig, ettersom det kun fokuserer på andre materialer enn plast. Det forventes imidlertid at det vil vedtas ambisiøse regelverk med materialspesifikke mål, for eksempel revisjonen av direktivet om kasserte kjøretøyer (ELV-direktivet). Endelig fokuserer Norges EE-regelverk hovedsakelig på innsamlingsgrad, uten spesifikke mål for gjenvinning av plast, og det er bekymring for at ambisjonsnivået i Norge ikke vil være i tråd med EUs regelverk.
Eksperter mener at de nye retningslinjene, særlig når det gjelder produsentansvar, vil være nøkkelen til å fremskynde omleggingen til en sirkulær økonomi.
Scenarioer
Med dagens forpliktelser som utgangspunkt har vi modellert to tilleggsscenarioer og beregnet de økonomiske, miljømessige og sosiale implikasjonene av dissef:
- Et Systemendringsscenario der vi brukte sirkularitetstiltak for å analysere det mest ambisiøse nivået det er mulig å oppnå innen 2040.
- Et Netto null-scenario der vi brukte teknologier for reduksjon av klimagassutslipp i verdikjeden for plast, etter gjennomføring av sirkularitetstiltak.
