Konklusjon

Sammen med del 1 av studien presenterer denne rapporten en banebrytende visjon for hvordan det norske plastsystemet kan endres innen 2040 til en sirkulær modell med lave klimagassutslipp.

Den viser at plast med lang levetid er en effektiv måte å bruke plast på som gir fordeler for samfunnet over en lengre periode, og at et mer bærekraftig sirkulært system med lave utslipp – selv om det er komplisert og innebærer mange utfordringer – er mulig.

Virkemidler for sirkularitet kan føre til enestående ressurseffektivitet på tvers av alle sektorer og være en rimelig og skalerbar metode for å redusere utslippene på og dermed støtte vekst i sektorene samtidig som man reduserer de viktigste negative konsekvensene av plast (se Figur 35).

Analysen viser at løsningen ikke bare handler om ombruk og gjenvinning av plast, men også om «nytenking» rundt bruken av plast gjennom nye forretningsmodeller og dematerialisering. For å oppnå dette trenger systemet en felles visjon og strategi. Det norske plastsystemet står overfor en viktig beslutning som kommer til å bestemme hvilken rolle det vil spille i den globale omstillingen til høy sirkularitet og lave utslipp.

Norge har mulighet til å skape et plastsystem som er forenlig med økonomien og planetens tålegrenser og oppfylle behovene til fremtidige generasjoner av nordmenn. Vi kan vise verden at denne modellen er gjennomførbar – ikke bare som et middel til å redusere de negative konsekvensene plast har på klimaet, miljøet og helsen vår, men som en spennende mulighet for vekst og innovasjon i en dynamisk sirkulær økonomi med netto null-utslipp.

Videre lesing

Denne studien er en del av “Breaking the Plastic Wave” serien

Basisscenarioet
Basisscenarioet fungerer som et utgangspunkt for sammenligninger i en analyse. I denne studien er basisscenarioet den utviklingen vi får dersom vi ikke endrer dagens praksis. Kalles også «business-as-usual»-scenarioet (BAU).

Biobaserte (materialer)
Et materiale som helt eller delvis er produsert av biomasse.

Biologisk nedbrytbart materiale
Et materiale som ved hjelp av mikroorganismer kan brytes ned til naturlige komponenter (dvs. vann, karbondioksid, biomasse) under visse forhold.

Blandet avfall
Avfallsstrømmer er strømmene av de ulike avfallsfraksjonene, fra produksjon til gjenvinning, resirkulering eller deponering. I blandet avfall er forskjellige materialer blandet. Da blir mulighetene for gjenvinning redusert på grunn av kontaminering og vanskeligheter med å sortere ut de ulike materialene

CapEx (Capital Expenditures)
Investeringskostnader. De midlene en organisasjon bruker til å anskaffe eller oppgradere eiendeler, som fast eiendom, bygninger, teknologi og utstyr.

Design for gjenvinning
Prosess der bedrifter designer produkt og emballasje slik at de kan resirkuleres.

Driftskostnader (OpEx)
Kostnader som påløper i forbindelse med den alminnelige forretningsdriften, som generelle og administrative kostnader, salg og markedsføring, eller forskning og utvikling.

Dårlig avfallshåndtering
Innsamlet avfall som slippes ut eller dumpes et sted der det lett kan havne i naturen (uansett om det er intensjonen eller ikke). Dette omfatter avfallsdeponier som ikke tildekkes for å forhindre at avfallet kommer i kontakt med luft eller overflatevann. Ikke-innsamlet avfall kategoriseres som ubehandlet.

Eliminering
En praksis der unødvendig plast designes bort fra starten av et produkts levetid.

Endt levetid
Den delen av livssyklusen til et produkt som kommer etter bruksfasen, også kalt avfallsfasen.

Erstatning
Når plast erstattes med andre materialer.

Etterspørsel etter plastens funksjoner
(Alt måles i tonn/år)
Vekten av plast som kreves for å dekke etterspørselen i markedet når plasten brukes like effektivt som i 2020.

Reduksjon i perioden 2020–2040:
En gitt etterspørsel etter plastens funksjoner kan dekkes med mindre plast fordi plasten brukes mer effektivt enn i 2020, blant annet pga. lettere produkter/emballasje, reparasjon/ombruk og at plast erstattes med andre materialer (substitusjon).

Eksempler:
Etterspørsel etter plastens funksjoner i 2020
= Plasten som faktisk leveres til det norske markedet i 2020
Etterspørsel etter plastens funksjoner i 2040
= Plasten som faktisk leveres til det norske markedet i 2040
+ Reduksjon i perioden 2020–2040

Forbrenning med energigjenvinning
Forbrenning av (plast)avfall der energien som genereres, gjenvinnes og brukes som energikilde til andre formål, f.eks. fjernvarme i boliger eller til industriproduksjon.

Formell avfallssektor
Enkeltpersoner eller bedrifter som driver gjenvinning og avfallshåndtering i privat eller offentlig sektor, og som er sponset, finansiert, anerkjent, støttet eller organisert av offisielle avfallsmyndigheter.

Gjenbruksmodeller
Å bytte ut engangsartikler med gjenbrukbare artikler som eies og administreres av brukeren eller av tjenester og bedrifter som leverer funksjonen (Nye leveringsmodeller).

Gjenvinning i lukket kretsløp
Beskriver en gjenvinningsprosess der resultatet (gjenvunnet plast) brukes i et produkt i samme sektor (f.eks. emballasje), og som i sin tur kan gjenvinnes på nytt.

Gjenvinning i åpent kretsløp
Prosess der polymerene er intakte, men det gjenvunnede materialet forlater sektoren for å omdannes til en annen type produkt (f.eks. benker, fibre) og har liten sannsynlighet for å gjenvinnes igjen ettersom kvaliteten og/eller materialegenskaper forringes.

Gjenvinning til samme formål
En prosess der gjenvunnet materiale brukes til samme formål som det opprinnelige materialet (f.eks. flaske-til-flaske-gjenvinning).

Gjenvunnet plast (sekundærplast)
Gjenvunnet plast er resultatet av en gjenvinningsprosess og kan brukes direkte som råvare i produksjonen av nye plastprodukter.

Hydrogen (farger)

• Grønt: hydrogen produsert av fornybar energi utelukkende ved bruk av vannelektrolyse
• Blått: hydrogen produsert gjennom dampreformering av metan slik at naturgassen splittes og CO2-en kan fanges i saltvannsakviferer ved bruk av teknologi for karbonfangst og -lagring
• Grått: hydrogen produsert gjennom dampreformering av metan uten karbonfangst

Karbonfangst og -bruk (CCU)
Teknologi for å begrense utslipp av CO2 til atmosfæren gjennom å fange CO2 fra potensielle utslippskilder, f.eks. avfallsforbrenning, for så å utnytte den fangede CO2-en i ny produksjon, til å lage nye polymerer, i dette tilfellet gjennom en metode for å omdanne metanol til olefiner.

Karbonfangst og -lagring (CCS)
Teknologi for å begrense utslipp av CO2 til atmosfæren gjennom å fange CO2 fra potensielle utslippskilder, f.eks. avfallsforbrenning, for så å lagre den fangede CO2-en slik at den ikke lekker ut, f.eks. i reservoarer under havbunnen.

Kildesortering
Sortering av avfall i ulike fraksjoner ved kilden, altså der avfallet oppstår, enten i husholdninger eller næringsliv.

Kjemisk gjenvinning
Selv om begrepet brukes på forskjellige måter, viser kjemisk gjenvinning i denne rapporten til prosesser som bryter ned polymerer til monomerer eller andre hydrokarbonprodukter som deretter kan brukes som byggesteiner eller råstoff i produksjonen av nye polymerer. Fire kjemiske gjenvinningsteknologier er vurdert i denne studien:

• Løsemiddelbasert: Dette er prosess der polymerene i plastavfall skilles fra tilsetningsstoffene og forurensning ved at plasten oppløses til flytende fase i et løsemiddel. Merk at denne metoden ofte omtales som «fysisk gjenvinning» i motsetning til kjemisk gjenvinning siden den kjemiske sammensetningen av polymeren forblir intakt gjennom hele prosessen.
• Depolymerisering: Depolymerisering er en kjemisk prosess der ulike kjemiske prosesser, løsemidler og varme brukes for å bryte opp polymeren til monomerer eller kortere fragmenter. Det er altså det motsatte av polymerisering der det brukes kjemiske løsemidler.
• Pyrolyse: Pyrolyse er prosessen der plast varmes opp uten tilførsel av oksygen. Da omdannes polymerene til en rekke enklere hydrokarbonforbindelser i form av pyrolyseolje og gasser.
• Gassifisering: Gassifisering er en prosess der blandede brukte materialer varmes opp med en begrenset mengde oksygen. Produktet er en syntesegass som kan omdannes til polymerer igjen etter ytterligere konverteringstrinn av syntesegass.

Kommunalt fast avfall (MSW)
I EUs deponidirektiv defineres kommunalt fast avfall som avfall fra husholdninger samt annet avfall «som på grunn av sin art og sammensetning ligner avfall fra husholdninger». I denne studien gjelder dette alt husholdnings- og næringsplast som samles inn av eller på vegne av kommunale myndigheter. Emballasjeavfall fra industrien er dermed ikke inkludert.

Komposterbare materialer
Materialer som lar seg bryte ned gjennom en areob, biologisk prosess og er godkjent i henhold til standarder for komposterbarhet, f.eks. EN 13 432 og EN 17 033.

Kontaminering
Forurensning. I denne sammenhengen kan dette f.eks. være matavfall eller feil type plast i en plaststrøm. Kontaminering kan endre de fysisk-kjemiske egenskapene til den resirkulerte plasten.

Kontrollert deponi
Et sted hvor innsamlet avfall deponeres med ulike tildekningslag, som hindrer at topplaget slipper ut i miljøet gjennom vind og overflatevann.

Lekkasje
Materialer som utilsiktet lekker ut av systemet de er ment å være en del av og dermed går tapt. Forsøpling er et eksempel på lekkasjer fra avfallssystemene.

Materialgjenvinningsgrad
Med (faktisk) materialgjenvinningsgrad mener vi i denne studien forholdet mellom den totale mengden plastavfall og andelen av dette som faktisk resirkuleres (dvs. resirkulert materiale).

Mekanisk gjenvinning
Resirkulering av plastavfall ved hjelp av mekaniske prosesser (kverning, vasking, sortering, tørking, re-granulering, pelletering), uten at materialets kjemiske struktur endres vesentlig. Dette er den vanligste typen resirkulering av norsk plastavfall i dag.

Nedstrømsløsninger
Samlebetegnelse for behandlingsløsninger for avfall, slik som mekanisk gjenvinning, kjemisk gjenvinning og deponering.

Ny (jomfruelig) plast
Polymerharpiks som er produsert direkte fra fossilt råstoff.

Nye leveringsmodeller
Tjenester og virksomheter som tilbyr nye, mindre materialkrevende metoder for å fylle plastens funksjoner på områder der det tidligere ble brukt kortlivet plast.

Oppstrømsløsninger
Løsninger som anvendes før brukeren er involvert («pre-user») og omfatter design for gjenvinning, ulike virkemidler for eliminasjon, ombruk (forbruker) og ombruk (nye leveringsmodeller) samt virkemidler for å erstatte plast med f.eks. papir, bestrøket papir og komposterbar plast.

Plast
Et syntetisk materiale laget av et bredt spekter av organiske polymerer.

Plastens funksjoner (Plastic utility)
De verdifulle tjenestene (beskyttelse, matkonservering osv.) som plasten tilbyr i et «business as usual»-scenario. I alternative scenarioer kan tjenester av tilsvarende verdi ytes på andre måter med mindre plast. Alle scenarioer som er analysert i denne studien, involverer med andre ord samme typer funksjoner (f.eks. forbrukernes etterspørsel etter tjenester), men måten disse funksjonene tilbys på kan variere enormt – i noen scenarioer tilbys de via ny, jomfruelig plast, i andre via resirkulert plast eller nye leveransemodeller.

Plastetterspørsel
Plastetterspørsel defineres som den totale etterspørselen etter plastens funksjoner minus den delen av plastens funksjoner som dekkes ved hjelp av virkemidler som reduserer bruken av plast og tilbyr erstatninger for plast.

Plast til drivstoff (P2F)
Prosess der produktet fra et kjemisk konverteringsanlegg raffineres til alternative drivstoffer som diesel.

Plast til plast (P2P)
Ulike teknologier for kjemisk konvertering som utvikles for å produsere petrokjemiske innsatsfaktorer som kan mates inn igjen i den petrokjemiske prosessen for å produsere plast av jomfruelig kvalitet.

Resikulerbart
For at noe skal anses som resirkulerbart, må det være et system på plass slik at det kan samles inn, sorteres ut, bearbeides og gjøres om til et nytt produkt eller ny emballasje – i stor nok skala og på en økonomisk interessant måte. «Resirkulerbart» brukes her som kortform for «mekanisk resirkulerbart», som er den mest brukte typen gjenvinning i Norge.

Resirkulering av karbon
Se karbonfangst og -bruk.

Restfraksjon etter fragmentering
Restfraksjonen er en avfallsstrøm fra fragmenteringsverk etter grovknusing av bilvrak. Den består av en blanding av jernholdige og ikke-jernholdige metaller og plast.

Råvarer
Ethvert råstoff – nytt eller sekundært – som er den viktigste ingrediensen i en industriell produksjonsprosess. Plast blir i dag i primært produsert av petrokjemisk råstoff, dvs. fra fossile brensler.

Separat innsamling
Innsamling av kildesortert avfall. Separat innsamling, sortering, vasking og pelletering/ekstrudering av plastavfall er en forutsetning for gjenvinning av høy kvalitet siden det begrenser kontaminering fra andre materialer.

Sirkularitet
Sirkularitet er et mål på ressurseffektivitet, dvs. i hvilken grad brukte materialer erstatter nye materialer. I denne studien defineres sirkularitet som den delen av plastens funksjoner som enten reduseres, erstattes av sirkulære materialer eller gjenvinnes mekanisk eller kjemisk, og omfatter altså verken plast som kastes etter bruk eller nyprodusert plast.

Sirkularitet
% sirkularitet
= Sirkulær plast i 2020 eller 2040 (1)
÷ Etterspørsel etter plastens funksjoner i 2020 eller 2040, korrigert for økning i stående mengde plast (2)
der(1)
Sirkulær plast i 2020 eller 2040
= Resirkulert plast (mekanisk og kjemisk) i 2020 eller 2040
+ Reduksjon i perioden 2020–2040 (dette leddet er null i 2020)
(2) Plastens funksjoner korrigert for økning i stående plast i 2020 eller 2040
= Etterspørsel etter plastens funksjoner i 2020 eller 2040
– Økning i stående mengde plast (standing stock) i 2020 eller 2040 (se «stående mengde plast»)
= Plastavfall i 2020 eller 2040
+ Reduksjon i perioden 2020–2040 (dette leddet er null i 2020)

Sluttbehandling
Deponering eller forbrenning av avfall, herunder også brenselsfraksjon etter kjemisk gjenvinning.

Sortering
Fysiske prosesseringsteknikker og prosesser for å skille ut de ulike avfallsfraksjonene i avfallsstrømmer. Sortering utføres vanligvis i materialgjenvinningsanlegg eller egne plastgjenvinningsanlegg. Sortering kan utføres manuelt eller automatisk ved hjelp av sorteringsteknologi.

Stående mengde plast (standing stock)
Plasten som til enhver tid er i bruk i Norge, f.eks. i bygninger, infrastruktur, biler, EE-produkter osv.

Systemkostnad
Samlet systemkostnad omfatter investeringskostnader (CaPex) og driftskostnader (OpEx) i hvert ledd av verdikjeden i de respektive scenarioene og periodene, altså inklusive produksjon og avfallshåndtering av både plast og erstatningsmaterialer. Systemkostnadene finansieres både gjennom kapitalinvesteringer og over driften.

Tilsetningsstoffer
Plast er vanligvis laget av polymerer blandet med såkalte tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffene brukes til å forbedre plastens forskjellige egenskaper eller redusere kostnadene. Eksempler på tilsetningsstoffer kan være flammehemmere, myknere, pigmenter, fyllstoffer eller stabilisatorer.

Undersystem og plastkategorier
Tre kategorier av plastmaterialer som i modellen strømmer hver for seg gjennom systemet: plast av stive monomaterialer, plast av fleksible monomaterialer og plast som består av flere lag / multimaterialer.

Utvidet produsentansvar (EPR)
Utvidet produsentansvar er et virkemiddel som gir produsenter og importører ansvar for sine produkter også når de har blitt avfall, herunder ansvar for å dekke kostnader.

Virkemiddel
Et målrettet tiltak for å oppnå en spesifikk virkning/effekt, f.eks. et forbud, en skatt eller en støtteordning.